Spise ute i Italia – morsomt å oppleve – lurt å gjøre

Å spise ute i Italia er alltid en opplevelse. Velger du de rette stedene får du god, hjemmelaget og kortreist mat som ikke koster skjorta. I tillegg får du gjerne innblikk i italiensk kultur og folkeliv. Nyttige tips om å spise ute finner du under bildegalleriet.

Ulike typer spisesteder

Det er mange ulike typer spisesteder i Italia. Du finner både Ristorante, Trattoria, Osteria, Pizzeria, Enoteca, Vinoteca med mer. Før i tida hadde de ulike spisestedene karakteristiske trekk som skilte de fra hverandre. I dag er det mer utvisket. I grove trekk kan vi si at Ristorante er litt finere. De har ofte trykte menyer, som regel tilbyr de mat a la carte, og de har mer eller mindre profesjonelle kokker og servitører. Trattoria er et uformelt spisested med lokal og hjemmelaget mat. Som regel litt billigere enn en restaurant. Ofte familiedrevet. De har ikke meny ala carte men som regel seks, sju retter å velge mellom. Menyen står gjerne på ei tavle på veggen. En Osteria er tradisjonelt en vinbar som også serverer enkle matretter. Ofte tilbys det kun én ferdig sammensatt meny. I en Pizzeria serverer de selvfølgelig Pizza, i tillegg har de ofte også pastaretter. Det er aller best med ordentlig ovnsbakt pizza fra vedfyrt pizzaovn. Men pizza fra andre typer ovner kan være gode de også. Et Enoteca eller Vinoteca er en vinbar som også serverer små forretter. Italienere går ofte hit før de går et annet sted for å spise. Du vil også se spisesteder som heter Circolo ett-eller-annet. Circolo betyr forening, og mange av disse har et sted å møtes – et "klubbhus". Og på italiensk vis må det selvfølgelig være mulig å spise eller drikke der man møtes. Mange av disse Circoloene er åpne for ikke-medlemmer, som hvilket som helst annet spisested. Her serveres folkelig mat, ofte til en rimelig penge. Du finner ikke hvite duker her men som regel får du opplevelser på kjøpet.

Spise ute med barn

Italienere elsker barn og barn er hjertelig velkomne for å spise både på dagtid og kveldstid. De fleste spisesteder har barnestoler. Noen steder har også barnemenyer. Man bør spørre før man tar med barnevogna inn da det ofte kan være trangt om plassen. Med litt organisering går det som regel bra. Italienere har ofte med tegnesaker, nettbrett eller lignende til ungene. Som regel får ungene både en og to klemmer, blir rusket i håret og løftet på av personalet. De greier ikke la være.

Bildet viser folk som sitter ute og spiser på en av restaurantene på Piazza Dante Alighieri i Pisa. Bildet er tatt en varm sommerkveld og det er mørkt.

De italienske måltidene

Det italienske samfunnet er så og si strukturert etter måltidene. Det er lunsj kl. 13 til 15, og middag fra kl. 20 - 21. Som gjest i Italia er det lurt å venne seg til denne måltidsrytmen. Hvis du ikke er på et svært turistifisert sted vil du ikke få servert lunsj eller middag utenom disse tidene. Vi håper du skygger unna turistfellene da Italia er full av spisesteder hvor du kan spise sammen italienere og få smakebiter av det ekte italienske. Det vil gi deg opplevelser for livet. Under finner du en liten innføring.
Frokost/Prima colazione: 07-10
Italienere spiser ikke frokost slik nordmenn gjør. De tar en kaffe og gjerne noe søtt som kake/torta eller kjeks/biscotti. De fleste italienere vet at utlendinger spiser anderledes og serverer dem gjerne brød sammen med ost, skinke, salami og syltetøy, eventuelt frokostblanding og yoghurt. Det er lurt å være tydelig på hvilken frokost man ønsker før man bestiller.
Italienere bruker brød på en annen måte enn oss. Ikke som underlag for pålegg, men oftere for å suge opp kraft, dressing og saus under lunsj og middag. Litt slik som vi bruker poteten. Det tradisjonelle italienske brødet er hvitt, men det skjer endringer også i Italia og det blir stadig lettere å finne grovt brød/pane integrale.
Lunsj/Pranzo: 13-15
Lunsjen er et av de to hovedmåltidene. Som regel spiser man en stor lunsj og en litt mindre middag – eller omvendt. Mange butikker og kontorer stenger i denne tiden og spisesteder og barer fylles opp. Man spiser nesten alltid varm mat til lunsj og minst to retter. Vin til maten er svært vanlig. Dersom man ikke har tid til å sitte ned tar italienerne gjerne en panino. Det er en slags sandwich fylt med ost, skinke, salami og lignende. Du får kjøpt panino i mange butikker og kaffebarer. De smøres ofte på stedet eller er relativt nylagede.
Middag/Cena: 20-23
Et ordentlig hovedmåltid er som regel sammensatt av: Antipasti, Primo piatto, Secondo piatto og Dolce. Antipasti/Forrett er en eller flere småretter. Italienere sier disse er for å "åpne magen". Primo piatto/Første rett er ofte en pasta, risotto, grønnsaks- eller bønne/linsebasert rett. Secondo piatto/Andre rett består av kjøtt eller fisk. Kjøttet og fisken kommer som regel "alene". Det man vil spise i tillegg heter Contorni, og må bestilles samtidig med secondoen. Contorni er ofte stekt potet, grillede eller kokte grønnsaker, salat, bønner eller linser. Dolce/Dessert. Dolce betyr søtt og er gjerne en dessert, kake, frukt eller is.

Å gi tips

Utenom svært turistifiserte steder er det ikke vanlig å gi tips i Italia. Legger man igjen penger og går kommer gjerne personalet springende etter dere med pengene som de antar dere hadde glemt. Man kan eventuelt runde opp til en hel euro. Noen spisesteder har lagt inn et "servicegebyr" som heter Coperto. Dette er en pris for pådekking, brød og vann etc. Dette er ikke tips, men en del av prissettingen, og går til bedriften. Beløpet varierer fra 1 euro per person og opp. Det står som regel beskrevet i menyen.

Allergi, intoleranse, spesielle ønsker eller behov

Dersom man har spesielle ønsker eller behov, allergier eller intoleranser, har de fleste steder alternativer og foreslår gjerne andre kombinasjoner i menyen. Da maten som regel er laget fra grunnen av på stedet har personalet god kunnskap om hva den inneholder. Det er også helt greit å "sette sammen" sin egen meny dersom det er noe man vil unngå å spise. Dette er de vant til, men det er lurt å være tydelig på når man vil spise hva. Dersom man bare vil ha en secondo/andre rett, og spiser sammen andre som vil spise hele menyen, sier man bare fra om at man f. eks. vil ha secondoen når de andre spiser primo osv. Kunnskapen om glutenfri mat er helt på linje med det du finner i Norge. De fleste spisesteder har alternativer. Større supermarkeder, helsekostbutikker og apoteker har ofte egne hyller med glutenfrie produkter. Allergi heter allergia, cøliaki heter celiachia på italiensk.

Sesong/Stagione

Italienere er svært stolte over maten sin og de avler og dyrker svært mye selv. Maten du får kjøpt er i det minste italiensk og ofte er den også lokal og kortreist. Her følges sesongene. Man spiser artisjokk når det er artisjokksesong, asparges når det er aspargessesong, steinsopp når det er soppsesong og så videre. Du vil fort legge merke til at alle spisestedene har mer eller mindre de samme råvarene på menyen. Dette kommer ikke av manglende fantasi, men av at de følger sesongene og spiser maten når den smaker aller best. Er det tid for villsvinjakt finner du villsvin på de fleste menyer. Er det tid for høsting av asparges får du dette overalt. Variasjonen finner du i de ulike oppskriftene og tilberedningsmåtene.

Is/Gelato

Italiensk is er verdensberømt, spesielt god og finnes i utallige varianter. Dersom man vil oppleve is på italiensk bør man gå på isbar/gelateria. Isen er svært ofte hjemmelaget, eller av egen produksjon/produzione propria. På gelateriaen er det ofte et yrende liv, spesielt på ettermiddag og kveld. Hit går man for å treffe venner og kjente, se på guttene og jentene – og for å spise is.

Sagra

En sagra er en matfestival, og det arrangeres sagraer for det meste. Sagra di pesce – fiskefestival, Sagra di pollo – kyllingfestival, Sagra di cingiale – villsvinfestival, Sagra di castagne – kastanjefestival osv. Sagraene arrangeres av ulike foreninger og klubber og her spiser man hovedingrediensen i all verdens former. Alt er godt organisert. Først kjøper man billett i billettluka. Så løses den inn når man velger hva man vil spise. Noen steder serveres det ved bordene, andre steder henter man det man vil spise ved salgsbodene. Dette er som regel folkefester. Mye folk og mye å se. Det annonseres med store plakater langs veiene Du kan ikke unngå å se om det er en sagra i nærheten.